samlivsbrudd familie

Samlivsbrudd og skillsmisse i familier med barn

Samlivsbrudd berører vennekrets, nettverk, økonomi og familie. Aller hardest går det imidlertid utover barna som ikke sjeldent utvikler selvdestruktive strategier for å klare å stå i posisjonen mellom to foreldre i konflikt. Hvordan barnet klarer seg gjennom skilsmissen avhenger av barnets omsorgspersoner tidlig i prosessen og selvfølgelig også den videre utviklingen.

 

Det er ganske vanlig at barn som opplever samlivsbrudd blir stresset, deprimerte, innesluttet og ”vanskelige”. Mange får store konsentrasjonsproblemer. De presterer dårligere, får ofte muskulære plager og trives dårligere i barnehage og skole. Sinne, sorg og angst er også helt normalt.

LYTTE TIL BARNAS SIGNALER

 

Det kan være vanskelig å se klart og være tilstrekkelig oppmerksom på barna når man selv er i krise. I en slik livsfase snapper man kanskje ikke opp signaler på samme måte som man ellers ville gjort. Sorg og tap setter preg på oss alle, og i noen perioder av livet er vi satt midlertidig ut av spill.  Derfor kan det være klokt å ha noen mentale huskelapper eller remindere i bakhodet om man befinner seg i en slik prosess.

 

Det viktigste er å lytte til barnas signaler! Har barnet forandret adferd, spisevaner, søvnmønster eller andre brudd på vanlig struktur? Å våkne tidlig kan være tegn på depresjon og å ikke få sove kan henge sammen med frykt og engstelse for å bli latt alene med seg selv og sine drømmer.

Et barn som ikke vil spise kan ha så mye ”angst i magen” at det mister opplevelsen av sult, og motsatt kan en konstant hunger si noe om behovet for å døyve følelser med mat og godteri – fylle tomrom.

 

Barn tar til seg signaler på at foreldrene er i en sårbar situasjon og forsøker som regel sitt beste for å minske belastningen. Dette skjer ofte ved at de går inn i en rolle som følelsesmessig ”container” for foreldrene. De forsøker å romme og bære foreldrenes sorg og smerte uten dette nødvendigvis blir sett eller forstått av en ansvarlig voksen.

 

I en slik situasjon trenger barnet å få utløp for følelsene de er bærer av – og de trenger anerkjennelse for at de har forsøkt å hjelpe. Kanskje finnes det besteforeldre i familien som kan tilby den tilstrekkelige omsorgen til foreldrene er følelsesmessig stabilisert?

Barna opplever indre konflikt når foreldre skilles

 

I arbeidet med familier i krise blir det lett fokus på foreldrenes opplevelse og mindre på barnas. Mange voksne er av den oppfatning at ”barn er så robuste”. De kommer fort over det liksom.

Det er ikke min erfaring i samtaler med barn som opplever samlivsbrudd.

 

Barn som opplever at foreldrene går fra hverandre blir delt i to innvendig. Det som før var en enhet er nå blitt to poler. Noen ganger motpoler. Barnet kommer i en lojalitetskonflikt om hvem de skal velge og hvem de skal sympatisere med. Dette gjelder også barn som har foreldre som er venner gjennom bruddet.

 

Et splittet hjem er naturstridig for barnet. Dette må vi vedstå oss på tross av at det river i samvittigheten og opplevelsen av oss selv som foreldre. Om vi skal være gode voksne for barn må vi nok både orke og tåle mer enn det vi tror vi klarer istedenfor at vi påfører barna denne byrden.