ensom til jul

Vil du ha en å møte det nye året med?

Det nærmer seg jul. For mange som ikke har noen kjæreste er dette ofte en utfordrende periode. Savn og lengsler blir liksom så mye sterkere og ensomheten så mye mer synlig både for en selv og for andre.

Det er smertefullt å være singel og ensom om det ikke er av egen lyst og vilje. Ingen burde være alene om de ikke selv ønsker det. Det er nok av kjæresteemner der ute, og det ER er noen som leter etter en som er akkurat slik som deg. Det er bare ikke alltid så lett å finne hverandre.

Er du ufrivillig single, eller kjenner du noen som er det, ta kontakt før jul. Av erfaring vet vi at dette er lettere å gjøre noe med enn du tror. Om du ikke finner en kjæreste er det ikke noe galt med deg, men det kan hende du har lagt noen hindringer i din egen vei som du ikke er bevisst på. Dette kan vi finne ut av sammen. Kanskje du ikke behøver å gå det nye året i møte alene.

Evig singel mann

Fremdeles singel?

Jeg får mange henvendelser fra mennesker som er ufrivillig kjæreste-løse. Siden praksisen åpnet i Bygdøy allé for noen år siden, har jeg ikke klart å hjelpe alle, men ganske mange til å få en å dele livet med.

 

Noen er unge og sjenerte, andre er er middelaldrende med et eller flere ekteskap bak seg. De fleste er i fasen da ”alle andre” slår seg til ned og lager familie og barn. Felles for alle er at ensomheten er uutholdelig og ikke sjelden oppleves det å være alene også som veldig skamfullt.

Hvorfor får jeg ingen kjæreste?

Mange evig single mennesker får ofte høre av venner og familie at ”det er uflaks” og ”det ordner seg nok”, og samtidig sitter den kjæreste-løse ofte med en (hemmelig) fantasi om at det er noe ”galt” med ham eller henne. Andre tenker at de er over gjennomsnittet kresne og dermed aldri finner noen som er god nok.

 

Min erfaring er at mennesker som ikke finner en livspartner har noen ubevisste indre hindringer i sine følelser. Disse er som regel knyttet til personens tidligere historie og tilknytningspersoner.

 

Jeg er ganske overbevist om at det finnes noen for alle. Jeg tror også at det er litt det samme hvor man møtes, og at utseende og andre forgjengelige attributter har relativt lite å si. Med det mener jeg ikke at ikke tiltrekning spiller noen rolle.

 

Men: når man får innsikt i seg selv og sine hindringer, åpner det seg nye rom og muligheter som ytrer seg i form av overraskende nye følelser for andre mennesker. Dette gir ”effekt” på andre. Selvinnsikt gjør deg rett og slett mere attraktiv fordi det hemmer de projektive mekanismene.

Fra håp til handling

Jeg synes ingen skal være ufrivillig alene. Men den elskede kommer som regel ikke dalende ned i fanget ditt eller pent innpakket under treet til jul. Håp er viktig, men ofte må man gjøre et arbeid selv for at håpet skal bli realitet. Dette kan jeg bistå deg i.

Send en mail, eller fyll inn kontaktskjema med en kort beskrivelse av det deg og din utfordring, så kontakter jeg deg innen noen timer.

samlivsbrudd familie

Samlivsbrudd og skillsmisse i familier med barn

Samlivsbrudd berører vennekrets, nettverk, økonomi og familie. Aller hardest går det imidlertid utover barna som ikke sjeldent utvikler selvdestruktive strategier for å klare å stå i posisjonen mellom to foreldre i konflikt. Hvordan barnet klarer seg gjennom skilsmissen avhenger av barnets omsorgspersoner tidlig i prosessen og selvfølgelig også den videre utviklingen.

 

Det er ganske vanlig at barn som opplever samlivsbrudd blir stresset, deprimerte, innesluttet og ”vanskelige”. Mange får store konsentrasjonsproblemer. De presterer dårligere, får ofte muskulære plager og trives dårligere i barnehage og skole. Sinne, sorg og angst er også helt normalt.

LYTTE TIL BARNAS SIGNALER

 

Det kan være vanskelig å se klart og være tilstrekkelig oppmerksom på barna når man selv er i krise. I en slik livsfase snapper man kanskje ikke opp signaler på samme måte som man ellers ville gjort. Sorg og tap setter preg på oss alle, og i noen perioder av livet er vi satt midlertidig ut av spill.  Derfor kan det være klokt å ha noen mentale huskelapper eller remindere i bakhodet om man befinner seg i en slik prosess.

 

Det viktigste er å lytte til barnas signaler! Har barnet forandret adferd, spisevaner, søvnmønster eller andre brudd på vanlig struktur? Å våkne tidlig kan være tegn på depresjon og å ikke få sove kan henge sammen med frykt og engstelse for å bli latt alene med seg selv og sine drømmer.

Et barn som ikke vil spise kan ha så mye ”angst i magen” at det mister opplevelsen av sult, og motsatt kan en konstant hunger si noe om behovet for å døyve følelser med mat og godteri – fylle tomrom.

 

Barn tar til seg signaler på at foreldrene er i en sårbar situasjon og forsøker som regel sitt beste for å minske belastningen. Dette skjer ofte ved at de går inn i en rolle som følelsesmessig ”container” for foreldrene. De forsøker å romme og bære foreldrenes sorg og smerte uten dette nødvendigvis blir sett eller forstått av en ansvarlig voksen.

 

I en slik situasjon trenger barnet å få utløp for følelsene de er bærer av – og de trenger anerkjennelse for at de har forsøkt å hjelpe. Kanskje finnes det besteforeldre i familien som kan tilby den tilstrekkelige omsorgen til foreldrene er følelsesmessig stabilisert?

Barna opplever indre konflikt når foreldre skilles

 

I arbeidet med familier i krise blir det lett fokus på foreldrenes opplevelse og mindre på barnas. Mange voksne er av den oppfatning at ”barn er så robuste”. De kommer fort over det liksom.

Det er ikke min erfaring i samtaler med barn som opplever samlivsbrudd.

 

Barn som opplever at foreldrene går fra hverandre blir delt i to innvendig. Det som før var en enhet er nå blitt to poler. Noen ganger motpoler. Barnet kommer i en lojalitetskonflikt om hvem de skal velge og hvem de skal sympatisere med. Dette gjelder også barn som har foreldre som er venner gjennom bruddet.

 

Et splittet hjem er naturstridig for barnet. Dette må vi vedstå oss på tross av at det river i samvittigheten og opplevelsen av oss selv som foreldre. Om vi skal være gode voksne for barn må vi nok både orke og tåle mer enn det vi tror vi klarer istedenfor at vi påfører barna denne byrden.

deprimert person ved sjø

Er du deprimert?

Er du deprimert, tiltaksløs og tung, har du det sikkert ikke så godt akkurat nå. Kanskje orker du ikke være sammen med andre, kanskje føler du deg stygg og mislykket, kanskje opplever du det meste som litt meningsløst. Om du kjenner deg igjen, vil jeg minne deg på noe du sikkert ikke har tenkt så mye på i det siste,  antageligvis fordi du skammer deg og synes du selv er håpløs og irriterende for deg selv og andre.

 

Hør her!

 

Det å være nede og deppa er en NATURLIG side ved livet, ikke en sykdom eller en svakhet.

 

Å romme/akseptere vonde følelser er et tegn på emosjonell modenhet. Å være deprimert innebærer at du har evne til både smerte og sorg i tillegg til alt det andre gode du har.

 

Symptomene dine har alltid en mening. Om det verker i kroppen, du har hodepine eller vondt i magen uten å være syk, kanskje kroppen din forsøker å få kontakt med følelsene dine. Den snakker til deg. Ta deg selv på alvor!

 

Den som ikke tør å være deprimert går glipp av en kjempeviktig dimensjon i livet.

 

Depresjon er en MENINGSFYLT reaksjon på tap. Det betyr ikke at det bare er greit å være deppa om noen dør. Tapsopplevelsen er subjektiv og kan likegodt stamme fra tidligere tider i livet som for eksempel en tapt barndom eller en opplevelsen av å ikke være en del av et fellesskap (å mangle noe).

 

Å være deprimert er meningsfylt. Tilstanden gir tilgang til dypere lag av deg selv. Når du blir deprimert betyr det at noe skjer innvendig, Noe beveger på seg.

 

Å være deprimert kan gjøre veldig vondt, men det er ikke farlig, og det er ingen ting å skamme seg over, tvert imot er det en evne ikke alle har.

 

 

Å beherske impulser

”Nei, i dypet må jeg ned;

der er fred fra evighed.

Bryd mig veien tunge hammer

til det dulgtes hjertekammer!”

 

Fra Henrik Ibsens ”Bergmannen”

 

Etter takksigelsene fra Sverre Goldenheim her på Facebook, har jeg fått mange henvendelser vedrørende rus eller annen destruktiv livsførsel. Sverre er ikke alene om denne problematikken, men han er dessverre blant få som snakker høyt om det.

 

Rusproblematikk eller mangel på impulskontroll er ofte assosiert med karaktersvakhet eller viljessvakhet (gr. Akrasia). Akrasia betyr i korte trekk når du gjør noe du vet du ikke burde gjøre – når du gjør noe mot din bedre viten.

 

De fleste som ruser seg på alkohol, narkotika, driver med gambling/spilling eller andre destruktive aktiviteter er antageligvis klar over at dette ikke er bra for dem, og at misbruket har konsekvenser både for en selv og andre. Likevel gjør man det.

Skyldes det svak vilje? En karakterbrist? Og hva skal man i så fall gjøre med det?

Svak vilje?

 

Mangel på selvkontroll eller styring av impulser er en stor utfordring for mange. Det å regulere sine følelser kan være så vanskelig at det for de fleste synes enklere å tøyle dem gjennom rus, stram vektkontroll, trening eller annen rigid praksis. Det hjelper heller ikke at det i dagens samfunn nærmest forekommer en slags segregering mellom de av oss som har kontroll og de som ”flyter ut over grensene”.

 

I Platons dialog ”Protagoras” diskuterer Sokrates fenomenet viljessvakhet. Han tegner opp et paradoks: hvordan kan vi, om vi ønsker oss selv alt vel, gjøre stikk motsatt av det som er bra for oss?

 

For eksempel: Hvordan kan man ønske å røyke når man vet at røyking kan føre til kreft og at det av mange grunner er farlig å røyke? Hva er det som skjer når begjæret/ driften ikke kontrollerer eller regulerer seg selv?

 

Sokrates insinuerer i dialogens resonnement at viljessvakhet ikke er mulig. Her er han altså fundamentalt uenig med Aristoteles, som i høy grad anerkjenner viljens kraft.

 

Mens Aristoteles argumenterer for et samarbeid mellom vilje, begjær og appetitt, mener Sokrates at det faktisk ikke er mulig for en person å handle i strid med det han mener er best, når han først vet hva dette er. Han konkluderer: ”Den som vet det rette, gjør det rette!”.

 

I tilfeller der vi blir overmannet av begjær, sult, tørst eller andre intense følelser, handler vi slik vi gjør rett og slett fordi vi ikke har egentlig innsikt i hva som er best for oss. For å unngå destruktiv livsførsel – eller for å kunne leve et konstruktivt liv – er vi nødt til å kjenne oss selv og søke sannhet framfor selvbedrag.

I dypet ligger kjernen

 

Autonomi eller det å være ”herre i eget hus”, betyr at man etterstreber å styre de kreftene som er i omløp i oss framfor å la disse kreftene styre oss. Men for å kunne kontrollere kreftene må man kjenne dem og våge å ha med dem å gjøre.

 

Likesom Bergmannen søker seg nedover fjellets indre i håp om å finne edelsten, må vi mennesker også bore oss ned i dypere lag av oss selv. Helt ned i smertepunktet må vi, om vi skal finne nøkkelen til oss selv.

 

Freuds utsagn at ”Drømmene er kongeveien til det ubevisste” forteller oss at om vi våger å se nærmere på de fantasier og bilder som dukker opp når vi sover kan vi få tilgang til dypere lag inni oss. I drømmer kan viktige scener i våre liv kan spille seg ut.

 

I stengte, underjordiske og tilsynelatende utilgjengelige rom kan skikkelser, bilder og karikaturer på forskjellige måter i siste instans bli konkretiseringer av hemmelige krefter, drifter og mekanismer i oss selv.

 

Disse kan komme i konflikt med vår forstand, fornuft og vilje, men kan likevel være en både fruktbar og spennende kilde til vitalitet og kreativitet.

Den som leter, han finner

 

Allerede hos Platon er selvinnsikt og sannhetssøken en streben og et mål, men sannheten om en selv eller verden rundt kan være skremmende. Platons hulemann ble blendet av lyset da han ble konfrontert med verden slik den virkelig er (Huleliknelsen) og i likhet med Sokrates ble også både Ibsens Stockmann og Brand gjenstand for en forferdelig vrede hos sine medmennesker når de opptrådte som sannhetsforkynnere. Sokrates ble faktisk dømt til døden!

 

Har jeg fejlet? Fører ej

Frem til klarhed denne denne vej?

Lyset blinder jo mit øje,

Hvis jeg søger i det høje.

 

Bergmannen leter i dypet og i mørket uten helt å vite hva han leter etter, og med en forståelse av at ferden både er skummel og smertefull.

 

Et dypdykk i en selv er et vågestykke for den modige.  Jeg tror de fleste som vurderer en konfrontasjon med seg selv frykter for hva man vil finne der nede i det ”det dulgte hjertekammer”. Det at noe er ”dulgt” betyr at det er skjult for vårt syn eller egen fatteevne. Det dulgte er noe uklart og mystisk, og det å avdekke illusjoner og livsløgner kan oppleves som mere farlig enn å drikke seg fra gård og grunn, ruse seg på farlige stoffer eller på andre måter balansere på kanten av stupet.

 

Tilbake til Sverre. Var det viljessvakhet som fikk ham inn i rusen og mangel på impulskontroll som gjorde det vanskelig å komme ut av den? Nei, jeg tror ikke det. Derimot tror jeg at Sverres valg om å la seg hjelpe, vågestykket i å la seg lede ned i dypere, dulgte lag av seg selv   – og nysgjerrigheten i å lete etter noe uvisst – gjorde at han fant det ene som skulle bli en god nok erstatning for rusen. Seg selv.

Filosofi som terapi

Filosofi som terapi

Som mange av dere vet er min hovedinteresse og formidlingsprosjekt forholdet mellom filosofi og terapi. Dette er jeg opptatt av både i mitt praktiske arbeid med klienter og som forskningsobjekt.

Helt siden antikken har filosofien vært rettet mot menneskets psykiske helse og sunnhet. Filosofenes rolle har i mye større grad enn det vi er klar over i dag, vært å veilede, rådgi og hjelpe. Hovedtanken hos de gamle grekerne har vært introspeksjon som vei ut av lidelsen.

Det betyr at ved å rette blikket innover i deg selv kan du etterhvert heve perspektivet og bli i stand til å se deg selv og dine utfordringer fra et annet perspektiv. Da vil du handle mer konstruktivt og dette er jo det overordnede mål i de fleste terapiformer.

Kjemien mellom terapeut og klient er viktigere enn metode

I dag har vi utallige varianter terapeutiske metoder for å bedre mestre våre livs utfordringer.

Felles for alle klienter er at det krever din egen vilje til endring for at du skal lykkes, og at endring er en prosess og ikke noe som skjer i en håndvending. Resten er et spørsmål om hvilken utdannelse terapeuten har, hvilke trender som finnes i tiden og hva nyeste forskning finner ut at er veien til å bekjempe psykiske smerter.

Jeg vil imidlertid si meg enig med forskere som hevder at god terapi i stor grad er avhengig av kjemi mellom terapeut og klient. Og med dette selvfølgelig at klienten har en genuin opplevelse av å bli sett, forstått anerkjent og ivaretatt.
Det er ikke nødvendigvis noe du kan ta for gitt når du oppsøker en psykolog eller annen fagperson. Det er heller ikke alltid slik at den mest skoleflinke psykologistudenten blir den beste samtalepartneren for mennesker i psykisk nød.

Når dette er sagt, er det min sterke overbevisning at det finnes håp for alle og min erfaring tilsier at dette håpet som regel manifesterer seg mye fortere enn du tror. Ikke sjeldent går klienten ut allerede etter første samtale med en følelse av at nå er noe endelig i gang.

Ofte er det å kvie seg, grue seg og ikke gjøre noe med problemet mye vondere enn det å faktisk begynne. De fleste som baler med angst, depresjon, rusproblematikk eller andre plager, opplever det som regel veldig godt å endelig få et rom som er helt og holdent til deres bruk. Et rom der alt det vonde kan få komme usensurert ut.

Det er som regel også mye lettere å leve med problemet i hverdagen når du vet at du har et sted der det blir tatt hånd om.

Går du rundt med en udefinerbar smerte som du ikke får tak i?
Blir det for mye kokain og alkohol i helgene?
Ønsker du deg en kjæreste, men kommer aldri inn i et forhold?

OPPSØK HJELP – DU ER IKKE ALENE!

Kontakt oss i dag for en prat.

Skrevet av Lina Leyk – Filosofisk Terapeut

MEDDELELSESPROBLEMET.

I mitt arbeide som samtalepartner og veileder har jeg privilegiet av å få innblikk i kjærlighetslivet til par i alle aldre. – Og tro det eller ei, om man er 20 eller 90 (- ja, jeg har 90 åringer i parterapi!), er problematikken ikke veldig ulik. Selv om den fysiske kjærligheten kanskje får litt mindre plass i parforholdet når man er over pensjonsalder, og tålmodigheten i forhold til behovstilfredsstillelse er noe lavere hos de på 20, er det par strever med stort sett relatert til å sette seg inn i sin elskedes virkelighet eller psykiske realitet.

Det som tilsynelatende er en konflikt om hvem som gjør hva i huset, økonomi eller andre praktiske ting, viser seg ofte seg ofte å bunne i et formidlingsproblem. Det ligger imidlertid noe mer komplisert og dypere bak vanskelig kommunikasjon enn bare formidling av konkrete behov for ”større tak med vaskekluten” eller ønske om mer og annerledes sex.

Den danske filosofen Søren Kierkegaard (1813-1855) formidler en rekke innsikter gjennom hele sitt forfatterskap. Han skriver imidlertid under en rekke forskjellige pseudonymer og identiteter – eller kanskje kan vi si maskeringer. Hvordan disse innsiktene er formidlet og hvorvidt han maktet å formulere det han egentlig hadde på hjertet, er noe han selv og hans lesere har vært opptatt av. Det formuleres som Meddelelsesproblemet.

Ordet meddelelse er på en måte selvforklarende: . Meddele = å dele med. Er det i det hele tatt mulig å meddele en følelse eksakt slik den oppleves? Kan man med ord eller på annet vis få den andre til å forstå akkurat det man ønsker å formidle? – Og er det livsviktig at den andre forstår akkurat den intenderte meningen av det du formidler? Kan poenget også være formidlingen i seg selv, og det mottageren kan bruke den til eller skape ut av den? Hvilke nye innsikter vekker den? Og hvilke assosiasjonsmuligheter oppstår?

I mitt daglige arbeid opplever jeg at utfordringen for par i alle aldere ligger å uttrykke seg autentisk. Det vil si at det man sier er det man virkelig mener og får et sant uttrykk som er identisk med følelsen som ligger bak utsagnet. Uten maskering og uten forsvar. Han sier: Min kone er som regel sur og erotisk ganske kjedelig, men det han ønsker å meddele er: jeg føler meg avvist av at min kone ikke viser at hun vil ha meg, og jeg er redd for at hun ikke er glad i meg lenger. Hun sier: Han bryr seg ikke om å rydde eller gjøre ting hjemme. Han liker best å se på tv. Jeg er mer sosial enn ham. Han kjeder meg. Hun ønsker å meddele: Jeg vil at mannen min skal være mer sammen med meg og ta del i mitt liv.

Hvis det faktisk er så vanskelig å meddele fra en autentisk posisjon, fra det stedet innvendig der det sanne selv sitter, hvordan skal man da kommunisere? Vi velger jo ikke å maskere vårt budskap fordi vi tror det er det beste, men fordi vi ikke får til noe bedre. Fordi det å meddele noe som er sant for en selv innebærer en risiko for å ikke bli møtt på den måten man ønsker. Da er det mindre skummelt å meddele under forkledning av å være en annen enn den man virkelig er, som for eksempel en heksete kone eller en trollete mann uten følelser.

Jeg tror at det finnes en potensiell løsning eller redning i tolkningen. Slik vi tolker teksten i en roman eller uttrykket i et maleri, bør vi også tolke hverandre. Vi må se på hva som formidles. Kikke bak ordene. Hva betyr din kones misnøye? Hva er din manns kjedsomhet, avvisning eller impotens et utrykk for?
Det nyfødte barn er språkløst og kan ikke meddele seg uten skrik eller merkelige ansiktsuttrykk. Det er totalt overgitt til sine omsorgsgiveres tolkning av alle behov. Man skulle kanskje tro at man som voksen er i stand til å uttrykke seg mer sivilisert, og på en måte som får den andre til å levere. Men akk, nei. Når forelskelsen er over og forholdet lider, blir vi igjen som barn: sterk vilje, få ord og mange krav.

Vi vet alle hva som skjer om man ignorerer det lille barns forsøk meddelelse. Et barn som ikke blir tolket, sett og holdt, blir alvorlig skadd. Slik er det også med kjærligheten. – Så for dere som har valgt hverandre, men som lider under meddelelsesproblemet, oppfordrer jeg herved til tolkning av det som ligger bak din kjæres uttrykk. Ikke ta det grinete fjeset for god fisk, men tenk, spør og lytt – og ikke gi deg før du har har fått kontakt med noe i den andre som gir mening.

HIERARKI OG FILOSOFI

Tema hierarki er veldig aktuelt om dagen; Fler og fler klienter (i form av bedrifter og ledere) oppsøker coach/veiledning fordi de lurer på hvilken struktur som lønner seg best for sin bedrift. Mange opplever misfornøyde ansatte som føler seg undervurdert, oversett osv. Det å være en god leder og skape en struktur som har den rette kombinasjonen av stø ledelse, autoritet og tydelighet – samtidig som man ikke demper kreativitet, ambisjon, og arbeidslyst hos de ansatte – er ingen enkel sak. Ledere opplæres i å hanskes med utfordringene som oppstår når følelser kommer ut av kontroll, og evnen til å handle overordnet i samsvar med det som er konstruktivt, etisk og riktig både for leder og ansatt blir truet.

På den annen side viser det seg også å være svært nyttig at ansatte virkelig forstår maktstrukturene på den respektive arbeidsplassen, at de bevisstgjør seg sin rolle og dermed har noe substansielt å komme med når de skal forklare leder hvorfor de oppfatter seg selv som ”nederst på rangstigen”, at de ønsker forfremmelse, mer lønn, mer ansvar osv.

For leder er det utfordrende å forsvare sin rolle som ”øverst på rangstigen”, uten å oppfattes som en drittsekk, urettferdig, maktmisbruker osv. For ansatt er uvitenhet om bedriftens struktur og etiske retningslinjer, samt egen plass og rolle, ofte årsak til konflikt. En god leder kommuniserer med alle og lar alle føle seg noe verdt for den jobben de gjør på sitt nivå. En god leder sørger for den samme anerkjennelsen nedover fra mellomlederne også. Det er slike utfordringer hierarkiet stimulerer praksis.

Begrepet hierarki kommer fra Aristoteles` filosofi om hvordan verden er bygd opp. Hierarkiet har fire trinn: Nederst finnes de livløse gjenstandene som stein, jord og vann – altså det som ikke har sjel. Deretter kommer plantene som har evne til å ta til seg næring, så dyrene med samme egenskaper som planten, men også med muligheten til å sanse. På på toppen er mennesket som har alt, men i tillegg – og viktigst – har fornuft og evnen til tenkning. Denne egenskapen setter altså mennesket høyest i hierarkiet.

Med andre ord beskriver begrepet en kategorisering eller sortering som igjen henviser til en form for orden. Om ting ikke ordnes blir det kaos, og det er man som regel ikke tjent med. Man kan dermed si at hierarkiet som sosial struktur har sine fordeler i og med at det inngir en måte å skape oversiktlighet og forutsigbarhet for mennesket. Det ligger noe trygt i å vite hvor man har sin plass og hva ens oppgaver innebærer. Det stimulerer også en slags sosial trygghet i å vite hvilken gruppe eller sortering man befinner seg i.

Hierarkiet innebærer imidlertid kategorisering etter sosial rang og fremmer dermed ikke kvaliteten likeverdighet. Mennesker rangeres i forhold til hverandre: de som står lavest på rangstigen har minst innflytelse på avgjørelser – og visa versa. Avstanden mellom topp og bunn kan være stor. Dette skaper opplevelsen av å bli sett ned på, undervurdert, urettferdig behandlet osv, som igjen genererer mindreverd, skam og opprørstrang. Når denne situasjonen oppstår mellom leder og ansatte, blir arbeidsplassen dysfunksjonell, produksjonen går ned og klima utrivelig.

Platon er av samme oppfatning som Aristoteles og i tillegg hevder han at de som har den største innsikt er de som bør lede staten eller arbeidsplassen, om du vil. I dialogen ”Staten” understreker han at en leders sentrale funksjon er å være en ”hyrde” for fellesskapet. Denne hyrdefunksjonen består i å ta vare på eller ha omsorg for. (Gresk: Epimelia). Lederne i staten skal filosofer som innen de i høy alder får makten, har stiftet bekjentskap med alle sider av det praktiske liv. Den sanne ledelsen følger alene fornuftens bud. Dette er en veileders funksjon, og begrepet suppleres med ”Therapia” som i denne kontekst betyr en oppfordring til det enkelte samfunnsmedlem til å ta vare på seg selv.

Trump som president er et fint eksempel på at man hadde hatt godt av å se til antikkens idealer og forståelse av hierarkiet framfor løsninger vi benytter oss av i dag. Platon understreker betydningen av en bevissthet om, kunnskap om og forståelse av seg selv og sine egne beveggrunner som vei til frihet, sannhet, moral og gode lederegenskaper. Han oppfatter lidenskap og begjær som den største trussel for mennesket, fordi de leder inn til villfarelser (Tenk på Clinton!)

Grunnen til at Hierarki- tematikken både provoserer og utfordrer oss er at det på den ene siden ligger en fordel i at en stat, bedrift eller arbeidsplass ledes av det klokeste hodet og at arbeidsoppgaver blir delt etter evne til å utføre dem, på den annen side utfordrer denne ideen våre etiske retningslinjer om likeverd, frihet og brorskap.

Jeg tenker at grunnleggende er det ikke noe galt i at en arbeidsplass presenterer seg som hierarkisk, så lenge de som sitter på toppen regjerer med klokskap, generøsitet og ikke minst selvinnsikt: Som Sokrates sa: den som vet det rette, gjør det rette.

Det positive i et velfungerende jobb-hierarki er således fornøyde ansatte som kjenner sin plass, ikke i tvil om ansvaret/stillingen – og har tillit til at lederen og de andre ansatte har det slik, de også. De fleste kan svelge at noen over dem må ta beslutningene hvis de har tillit – og hvis de blir informert på en god måte. Hierarkiets beste verktøy i arbeidslivet er respekt, tydelighet og god kommunikasjon – men hierarkiets verste fiende er en autoritær leder, maktmisbruk og misbruk av posisjon.
Det er et system som er sårbart for menneskelig svikt og prisgitt at rett mann er på rett sted. Særlig på toppen.

Spørsmålet om hvor grensen går mellom hierarki og anarki er ikke lett å besvare. Mennesket har til alle tider ønsket å la seg lede, men på den andre siden har mennesket til alle tider vært i opprør mot å bli dirigert og tyrannisert. At folk reagerer negativt på begrepet hierarki kan ha sin årsak i at vi lever i en tid der gammeldagse begreper er veldig ”ut”, og ikke minst at begrepet gir ubehagelige assosiasjoner. Likevel tror jeg verken strukturen eller begrepet er passe`- tvert imot. Etter ”Guds død” er mennesket mer enn noen gang i behov av ledelse, struktur og orden. Kaoset som råder i verden har mye av sin årsak i land, stat og politikk drevet av tyranner uten verken klokskap, innsikt eller rettferdighet – eller som Platon sier ”omsorg for sjelen”. Han har tyranni som struktur på laveste skala på rangstigen. Intellektualitet på toppen. Dagens hierarkiske løsninger eller strukturer må gagne alle for å være godt, og det er her mange ledere mislykkes. Posisjon og ressurser forvaltes ikke på riktig måte. Som regel ligger vanskelighetene i kommunikasjonen nedover.

Konklusjonen må dermed bli, tror jeg at, en hierarkisk struktur på arbeidsplassen i disse dager kan være svært populært, men begrepet må redefineres og rollene utdypes og forklares. Den bedrift som gjør denne transformasjonen på en intelligent og god måte, vil lykkes.

Velkommen til vår praksis. Vi arbeider med deg som leder og hjelper deg til å lede dine ansatte som får dem til å yte sitt beste.

GRÅTT NYTT HÅR?

Hvordan bli penere, tynnere, få lengre hår, større muskler, bli sterkere, rikere, kulere, yngre, få mere makt, mindre rumpe, bli brunere, mer vellykket…?

Det er januar, og forslagene til hvordan man skal innfri nyttårsforsettene møter oss fra alle kanter. Det finnes uendelige varianter, men de fleste har til felles at de tilbyr en ytre forandring. Det er skinnet som skal til pers, ikke sinnet. Alt skal bli større eller mindre. – ”Slik får du flatere mage på tre dager!”

Problemet er bare det at for de færreste som slanker bort magefettet eller går opp i lønn blir problemet man sliter med i utgangspunktet borte. ”Evig single” er ”evig single” selv om man trener på Elixia hver dag. Ensomhet forsvinner ikke i solarium, og man får ikke livet på nytt om man kler seg ti år yngre.

I vår praksis som samtalepartnere for folk med all verdens ulike utfordringer, får vi kravene om ytre tilpasning illustrert daglig. Det er ikke noe galt i et pent utseende og vellykkethet. Vi tror også at det hjelper å føle seg bra for å ha det bra. Likevel er det noe annet som skal til for å skape livgivende eller romantiske forbindelser til andre.

Mange som kommer til oss for rådgivning har forsøkt det meste før. Flere er skeptiske til at bare det å åpne seg, fortelle om sine utfordringer i ord, gjør noen forskjell. Men det gjør det. Når man luker vekk sinne, bitterhet og selvforakt i sin indre hage, blir det plass til noe nytt som blomstrer og spirer, og som gir grobunn for å skape relasjoner til andre.

Hos oss vil du kunne få innsikt til å styre deg selv i riktig retning. Det å bli sett, gjør at man åpner seg og slipper andre inn. Tro det eller ei: Det er slik man får kjæreste, det er slik man får venner, og det er slik man får nye muligheter i livet. Det er ganske uavhengig om man er tynn eller tykk, høy eller lav, rik eller fattig.

Det er imidlertid ikke likegyldig hvem man snakker med. God terapi handler om respekt for klienten, om evne å mobilisere vilje, selvtillit og mot til arbeid med egen problematikk. Og sist, men ikke minst handler det om å skape en kontakt som er så livgivende at den andre kan føle ny kreativitet og lyst – uten at det tar så altfor lang tid.

Vi har alle perioder der vi baler med våre følelser, tidvis er nede for telling og ikke kommer oss videre. Ta dine følelser på alvor. En investering i deg selv på innsiden vil også synes på utsiden. Du er god nok!


Lik og del og ta gjerne kontakt!

Hilsen Lina og Jan Magne
Tlf. 95 24 17 88