MEDDELELSESPROBLEMET.

I mitt arbeide som samtalepartner og veileder har jeg privilegiet av å få innblikk i kjærlighetslivet til par i alle aldre. – Og tro det eller ei, om man er 20 eller 90 (- ja, jeg har 90 åringer i parterapi!), er problematikken ikke veldig ulik. Selv om den fysiske kjærligheten kanskje får litt mindre plass i parforholdet når man er over pensjonsalder, og tålmodigheten i forhold til behovstilfredsstillelse er noe lavere hos de på 20, er det par strever med stort sett relatert til å sette seg inn i sin elskedes virkelighet eller psykiske realitet.

Det som tilsynelatende er en konflikt om hvem som gjør hva i huset, økonomi eller andre praktiske ting, viser seg ofte seg ofte å bunne i et formidlingsproblem. Det ligger imidlertid noe mer komplisert og dypere bak vanskelig kommunikasjon enn bare formidling av konkrete behov for ”større tak med vaskekluten” eller ønske om mer og annerledes sex.

Den danske filosofen Søren Kierkegaard (1813-1855) formidler en rekke innsikter gjennom hele sitt forfatterskap. Han skriver imidlertid under en rekke forskjellige pseudonymer og identiteter – eller kanskje kan vi si maskeringer. Hvordan disse innsiktene er formidlet og hvorvidt han maktet å formulere det han egentlig hadde på hjertet, er noe han selv og hans lesere har vært opptatt av. Det formuleres som Meddelelsesproblemet.

Ordet meddelelse er på en måte selvforklarende: . Meddele = å dele med. Er det i det hele tatt mulig å meddele en følelse eksakt slik den oppleves? Kan man med ord eller på annet vis få den andre til å forstå akkurat det man ønsker å formidle? – Og er det livsviktig at den andre forstår akkurat den intenderte meningen av det du formidler? Kan poenget også være formidlingen i seg selv, og det mottageren kan bruke den til eller skape ut av den? Hvilke nye innsikter vekker den? Og hvilke assosiasjonsmuligheter oppstår?

I mitt daglige arbeid opplever jeg at utfordringen for par i alle aldere ligger å uttrykke seg autentisk. Det vil si at det man sier er det man virkelig mener og får et sant uttrykk som er identisk med følelsen som ligger bak utsagnet. Uten maskering og uten forsvar. Han sier: Min kone er som regel sur og erotisk ganske kjedelig, men det han ønsker å meddele er: jeg føler meg avvist av at min kone ikke viser at hun vil ha meg, og jeg er redd for at hun ikke er glad i meg lenger. Hun sier: Han bryr seg ikke om å rydde eller gjøre ting hjemme. Han liker best å se på tv. Jeg er mer sosial enn ham. Han kjeder meg. Hun ønsker å meddele: Jeg vil at mannen min skal være mer sammen med meg og ta del i mitt liv.

Hvis det faktisk er så vanskelig å meddele fra en autentisk posisjon, fra det stedet innvendig der det sanne selv sitter, hvordan skal man da kommunisere? Vi velger jo ikke å maskere vårt budskap fordi vi tror det er det beste, men fordi vi ikke får til noe bedre. Fordi det å meddele noe som er sant for en selv innebærer en risiko for å ikke bli møtt på den måten man ønsker. Da er det mindre skummelt å meddele under forkledning av å være en annen enn den man virkelig er, som for eksempel en heksete kone eller en trollete mann uten følelser.

Jeg tror at det finnes en potensiell løsning eller redning i tolkningen. Slik vi tolker teksten i en roman eller uttrykket i et maleri, bør vi også tolke hverandre. Vi må se på hva som formidles. Kikke bak ordene. Hva betyr din kones misnøye? Hva er din manns kjedsomhet, avvisning eller impotens et utrykk for?
Det nyfødte barn er språkløst og kan ikke meddele seg uten skrik eller merkelige ansiktsuttrykk. Det er totalt overgitt til sine omsorgsgiveres tolkning av alle behov. Man skulle kanskje tro at man som voksen er i stand til å uttrykke seg mer sivilisert, og på en måte som får den andre til å levere. Men akk, nei. Når forelskelsen er over og forholdet lider, blir vi igjen som barn: sterk vilje, få ord og mange krav.

Vi vet alle hva som skjer om man ignorerer det lille barns forsøk meddelelse. Et barn som ikke blir tolket, sett og holdt, blir alvorlig skadd. Slik er det også med kjærligheten. – Så for dere som har valgt hverandre, men som lider under meddelelsesproblemet, oppfordrer jeg herved til tolkning av det som ligger bak din kjæres uttrykk. Ikke ta det grinete fjeset for god fisk, men tenk, spør og lytt – og ikke gi deg før du har har fått kontakt med noe i den andre som gir mening.

HIERARKI OG FILOSOFI

Tema hierarki er veldig aktuelt om dagen; Fler og fler klienter (i form av bedrifter og ledere) oppsøker coach/veiledning fordi de lurer på hvilken struktur som lønner seg best for sin bedrift. Mange opplever misfornøyde ansatte som føler seg undervurdert, oversett osv. Det å være en god leder og skape en struktur som har den rette kombinasjonen av stø ledelse, autoritet og tydelighet – samtidig som man ikke demper kreativitet, ambisjon, og arbeidslyst hos de ansatte – er ingen enkel sak. Ledere opplæres i å hanskes med utfordringene som oppstår når følelser kommer ut av kontroll, og evnen til å handle overordnet i samsvar med det som er konstruktivt, etisk og riktig både for leder og ansatt blir truet.

På den annen side viser det seg også å være svært nyttig at ansatte virkelig forstår maktstrukturene på den respektive arbeidsplassen, at de bevisstgjør seg sin rolle og dermed har noe substansielt å komme med når de skal forklare leder hvorfor de oppfatter seg selv som ”nederst på rangstigen”, at de ønsker forfremmelse, mer lønn, mer ansvar osv.

For leder er det utfordrende å forsvare sin rolle som ”øverst på rangstigen”, uten å oppfattes som en drittsekk, urettferdig, maktmisbruker osv. For ansatt er uvitenhet om bedriftens struktur og etiske retningslinjer, samt egen plass og rolle, ofte årsak til konflikt. En god leder kommuniserer med alle og lar alle føle seg noe verdt for den jobben de gjør på sitt nivå. En god leder sørger for den samme anerkjennelsen nedover fra mellomlederne også. Det er slike utfordringer hierarkiet stimulerer praksis.

Begrepet hierarki kommer fra Aristoteles` filosofi om hvordan verden er bygd opp. Hierarkiet har fire trinn: Nederst finnes de livløse gjenstandene som stein, jord og vann – altså det som ikke har sjel. Deretter kommer plantene som har evne til å ta til seg næring, så dyrene med samme egenskaper som planten, men også med muligheten til å sanse. På på toppen er mennesket som har alt, men i tillegg – og viktigst – har fornuft og evnen til tenkning. Denne egenskapen setter altså mennesket høyest i hierarkiet.

Med andre ord beskriver begrepet en kategorisering eller sortering som igjen henviser til en form for orden. Om ting ikke ordnes blir det kaos, og det er man som regel ikke tjent med. Man kan dermed si at hierarkiet som sosial struktur har sine fordeler i og med at det inngir en måte å skape oversiktlighet og forutsigbarhet for mennesket. Det ligger noe trygt i å vite hvor man har sin plass og hva ens oppgaver innebærer. Det stimulerer også en slags sosial trygghet i å vite hvilken gruppe eller sortering man befinner seg i.

Hierarkiet innebærer imidlertid kategorisering etter sosial rang og fremmer dermed ikke kvaliteten likeverdighet. Mennesker rangeres i forhold til hverandre: de som står lavest på rangstigen har minst innflytelse på avgjørelser – og visa versa. Avstanden mellom topp og bunn kan være stor. Dette skaper opplevelsen av å bli sett ned på, undervurdert, urettferdig behandlet osv, som igjen genererer mindreverd, skam og opprørstrang. Når denne situasjonen oppstår mellom leder og ansatte, blir arbeidsplassen dysfunksjonell, produksjonen går ned og klima utrivelig.

Platon er av samme oppfatning som Aristoteles og i tillegg hevder han at de som har den største innsikt er de som bør lede staten eller arbeidsplassen, om du vil. I dialogen ”Staten” understreker han at en leders sentrale funksjon er å være en ”hyrde” for fellesskapet. Denne hyrdefunksjonen består i å ta vare på eller ha omsorg for. (Gresk: Epimelia). Lederne i staten skal filosofer som innen de i høy alder får makten, har stiftet bekjentskap med alle sider av det praktiske liv. Den sanne ledelsen følger alene fornuftens bud. Dette er en veileders funksjon, og begrepet suppleres med ”Therapia” som i denne kontekst betyr en oppfordring til det enkelte samfunnsmedlem til å ta vare på seg selv.

Trump som president er et fint eksempel på at man hadde hatt godt av å se til antikkens idealer og forståelse av hierarkiet framfor løsninger vi benytter oss av i dag. Platon understreker betydningen av en bevissthet om, kunnskap om og forståelse av seg selv og sine egne beveggrunner som vei til frihet, sannhet, moral og gode lederegenskaper. Han oppfatter lidenskap og begjær som den største trussel for mennesket, fordi de leder inn til villfarelser (Tenk på Clinton!)

Grunnen til at Hierarki- tematikken både provoserer og utfordrer oss er at det på den ene siden ligger en fordel i at en stat, bedrift eller arbeidsplass ledes av det klokeste hodet og at arbeidsoppgaver blir delt etter evne til å utføre dem, på den annen side utfordrer denne ideen våre etiske retningslinjer om likeverd, frihet og brorskap.

Jeg tenker at grunnleggende er det ikke noe galt i at en arbeidsplass presenterer seg som hierarkisk, så lenge de som sitter på toppen regjerer med klokskap, generøsitet og ikke minst selvinnsikt: Som Sokrates sa: den som vet det rette, gjør det rette.

Det positive i et velfungerende jobb-hierarki er således fornøyde ansatte som kjenner sin plass, ikke i tvil om ansvaret/stillingen – og har tillit til at lederen og de andre ansatte har det slik, de også. De fleste kan svelge at noen over dem må ta beslutningene hvis de har tillit – og hvis de blir informert på en god måte. Hierarkiets beste verktøy i arbeidslivet er respekt, tydelighet og god kommunikasjon – men hierarkiets verste fiende er en autoritær leder, maktmisbruk og misbruk av posisjon.
Det er et system som er sårbart for menneskelig svikt og prisgitt at rett mann er på rett sted. Særlig på toppen.

Spørsmålet om hvor grensen går mellom hierarki og anarki er ikke lett å besvare. Mennesket har til alle tider ønsket å la seg lede, men på den andre siden har mennesket til alle tider vært i opprør mot å bli dirigert og tyrannisert. At folk reagerer negativt på begrepet hierarki kan ha sin årsak i at vi lever i en tid der gammeldagse begreper er veldig ”ut”, og ikke minst at begrepet gir ubehagelige assosiasjoner. Likevel tror jeg verken strukturen eller begrepet er passe`- tvert imot. Etter ”Guds død” er mennesket mer enn noen gang i behov av ledelse, struktur og orden. Kaoset som råder i verden har mye av sin årsak i land, stat og politikk drevet av tyranner uten verken klokskap, innsikt eller rettferdighet – eller som Platon sier ”omsorg for sjelen”. Han har tyranni som struktur på laveste skala på rangstigen. Intellektualitet på toppen. Dagens hierarkiske løsninger eller strukturer må gagne alle for å være godt, og det er her mange ledere mislykkes. Posisjon og ressurser forvaltes ikke på riktig måte. Som regel ligger vanskelighetene i kommunikasjonen nedover.

Konklusjonen må dermed bli, tror jeg at, en hierarkisk struktur på arbeidsplassen i disse dager kan være svært populært, men begrepet må redefineres og rollene utdypes og forklares. Den bedrift som gjør denne transformasjonen på en intelligent og god måte, vil lykkes.

Velkommen til vår praksis. Vi arbeider med deg som leder og hjelper deg til å lede dine ansatte som får dem til å yte sitt beste.

GRÅTT NYTT HÅR?

Hvordan bli penere, tynnere, få lengre hår, større muskler, bli sterkere, rikere, kulere, yngre, få mere makt, mindre rumpe, bli brunere, mer vellykket…?

Det er januar, og forslagene til hvordan man skal innfri nyttårsforsettene møter oss fra alle kanter. Det finnes uendelige varianter, men de fleste har til felles at de tilbyr en ytre forandring. Det er skinnet som skal til pers, ikke sinnet. Alt skal bli større eller mindre. – ”Slik får du flatere mage på tre dager!”

Problemet er bare det at for de færreste som slanker bort magefettet eller går opp i lønn blir problemet man sliter med i utgangspunktet borte. ”Evig single” er ”evig single” selv om man trener på Elixia hver dag. Ensomhet forsvinner ikke i solarium, og man får ikke livet på nytt om man kler seg ti år yngre.

I vår praksis som samtalepartnere for folk med all verdens ulike utfordringer, får vi kravene om ytre tilpasning illustrert daglig. Det er ikke noe galt i et pent utseende og vellykkethet. Vi tror også at det hjelper å føle seg bra for å ha det bra. Likevel er det noe annet som skal til for å skape livgivende eller romantiske forbindelser til andre.

Mange som kommer til oss for rådgivning har forsøkt det meste før. Flere er skeptiske til at bare det å åpne seg, fortelle om sine utfordringer i ord, gjør noen forskjell. Men det gjør det. Når man luker vekk sinne, bitterhet og selvforakt i sin indre hage, blir det plass til noe nytt som blomstrer og spirer, og som gir grobunn for å skape relasjoner til andre.

Hos oss vil du kunne få innsikt til å styre deg selv i riktig retning. Det å bli sett, gjør at man åpner seg og slipper andre inn. Tro det eller ei: Det er slik man får kjæreste, det er slik man får venner, og det er slik man får nye muligheter i livet. Det er ganske uavhengig om man er tynn eller tykk, høy eller lav, rik eller fattig.

Det er imidlertid ikke likegyldig hvem man snakker med. God terapi handler om respekt for klienten, om evne å mobilisere vilje, selvtillit og mot til arbeid med egen problematikk. Og sist, men ikke minst handler det om å skape en kontakt som er så livgivende at den andre kan føle ny kreativitet og lyst – uten at det tar så altfor lang tid.

Vi har alle perioder der vi baler med våre følelser, tidvis er nede for telling og ikke kommer oss videre. Ta dine følelser på alvor. En investering i deg selv på innsiden vil også synes på utsiden. Du er god nok!


Lik og del og ta gjerne kontakt!

Hilsen Lina og Jan Magne
Tlf. 95 24 17 88