“Da jeg begynte å gå i samtaler hos filosof, følte jeg endelig at jeg opplevde et fellesskap i en ensomhet jeg tror skriver seg helt tilbake i barndommen. Fordi jeg har hatt stor vennekrets og familie har det vært vanskelig for meg å forstå at det faktisk var en stor ensomhet jeg bar på, men jeg har nå fått verktøy til å både være mer meg selv overfor de jeg er glad i og ha en annen ro i forhold til tanker og følelser jeg må håndtere på egen hånd.”

Klient, 35

“Jeg hadde flyttet til Oslo som student under covid, var ny i byen og slet med å etablere vennskap. Etter å ha gått i samtaleterapi i noen uker, løsnet det ganske fort. Jeg fikk mulighet å se meg selv og mine mønstre annerledes, og klarte etter hvert å lage et sosialt liv med ny vennegjeng.”

Klient, 24

“Jeg hadde venner, bra jobb og følte at jeg leve et godt liv, men relasjoner til det motsatte kjønn fikk jeg ikke til, mer enn av den flyktige sorten. Det satt langt inne å gå på Tinder, men til slutt gjorde jeg det – noe som førte til at jeg mistet selvtilliten og troen på at jeg kunne finne noen overhodet. Å gå i filosofisk praksis ble løsningen for meg. Jeg fikk hjelp til å forstå mekanismer i meg selv som gjorde at jeg selv skapte hindre for forelskelse og tilknytning. Nå har jeg mann og barn – og har fått det livet jeg nesten hadde gitt opp å drømme om. Livet byr imidlertid naturligvis fortsatt på utfordringer, og da er samtalene vi innimellom har til stor støtte for meg.”

Klient, 36

“Jeg er godt voksen og hadde aldri hatt en partner. Det var gått så langt at jeg hadde gitt opp håpet om å noensinne finne kjærligheten, innimellom hadde jeg selvmordstanker. Gjennom samtaler gjenopplevde jeg hvordan noen smertefulle tidlige erfaringer hadde satt seg fast i meg og senere preget kontakten og relasjonene med andre mennesker. Jeg føler at jeg gjennom samtalene ble «åpnet» og mer tilgjengelig for andre, og ganske raskt fikk jeg nye venner og gjennom dem også en veldig fin kjæreste, som har gitt meg tilbake troen på fremtiden.”

Klient, 42

“Etter et vondt og vanskelig samlivsbrudd hjalp Lina ikke bare meg, men også eksmannen min og barna slik at familien kunne snakke sammen. Midt i en opprivende skilsmisse, som begynte med rettsmøte og strid, klarte vi etter hvert å samarbeide og gå videre hver for oss uten stor konflikt, og viktigere: Å samarbeide godt om våre felles barn.”

Klient, 53

“Etter at barna ble tenåringer, gikk kommunikasjonen i stå og forholdet «døde». Vi ble lei av hverandre, bitre på hvordan livet hadde utviklet seg, stemningen i familien var dårlig, og et brudd var på trappene. Etter å ha vært hos familievernkontor og psykolog ble ukentlige samtaler hos Lina det som til slutt hjalp oss til å se hverandre og oss selv bedre. Etter en stund fant vi tilbake til en varmere og bedre dynamikk som til og med førte til at det oppsto en ny gnist i forholdet. Samarbeidet ble bedre, og vi fikk mer respekt og godhet for hverandres behov, grenser og mangler.”

Klient, 45

“Jeg hadde et godt forhold til mine foreldre, men det var preget av avstand og lite kos. Dette påvirket meg i forhold til egne barn. De ble fjerne for meg, samtidig som jeg fikk ytre tegn på at de slet psykisk og virkelig trengte hjelp. Jeg var fortvilet og rådløs, men Lina hjalp meg til å forstå barna bedre, til å komme tettere på og å bidra til løsrivelsen jeg var for engstelig til å gi dem. Kontakten med barna mine er nå god, og den eldste fikk også hjelp gjennom samtaler både med og uten meg til stede.”

Klient, 48

“Etter 10 år som velfungerende mellomleder med en spennende jobb, fikk jeg en ny sjef som ikke så meg og som jeg ikke klarte å kommunisere godt med. Jeg følte meg utdatert, umotivert og helt vippet ut. Jeg vurderte å be om sykemelding eller å bytte jobb, noe som føltes som et stort tap, siden jeg var så glad i jobben og mine medarbeidere. Etter noen samtaler med filosof fikk jeg meg selv mer på plass, klarte å se lederen min bedre og fant en måte å nå henne på som gjorde at vi klarte å opparbeide en gjensidig tillit.”

Klient, 39