HIERARKI OG FILOSOFI

Tema hierarki er veldig aktuelt om dagen; Fler og fler klienter (i form av bedrifter og ledere) oppsøker coach/veiledning fordi de lurer på hvilken struktur som lønner seg best for sin bedrift. Mange opplever misfornøyde ansatte som føler seg undervurdert, oversett osv. Det å være en god leder og skape en struktur som har den rette kombinasjonen av stø ledelse, autoritet og tydelighet – samtidig som man ikke demper kreativitet, ambisjon, og arbeidslyst hos de ansatte – er ingen enkel sak. Ledere opplæres i å hanskes med utfordringene som oppstår når følelser kommer ut av kontroll, og evnen til å handle overordnet i samsvar med det som er konstruktivt, etisk og riktig både for leder og ansatt blir truet.

På den annen side viser det seg også å være svært nyttig at ansatte virkelig forstår maktstrukturene på den respektive arbeidsplassen, at de bevisstgjør seg sin rolle og dermed har noe substansielt å komme med når de skal forklare leder hvorfor de oppfatter seg selv som ”nederst på rangstigen”, at de ønsker forfremmelse, mer lønn, mer ansvar osv.

For leder er det utfordrende å forsvare sin rolle som ”øverst på rangstigen”, uten å oppfattes som en drittsekk, urettferdig, maktmisbruker osv. For ansatt er uvitenhet om bedriftens struktur og etiske retningslinjer, samt egen plass og rolle, ofte årsak til konflikt. En god leder kommuniserer med alle og lar alle føle seg noe verdt for den jobben de gjør på sitt nivå. En god leder sørger for den samme anerkjennelsen nedover fra mellomlederne også. Det er slike utfordringer hierarkiet stimulerer praksis.

Begrepet hierarki kommer fra Aristoteles` filosofi om hvordan verden er bygd opp. Hierarkiet har fire trinn: Nederst finnes de livløse gjenstandene som stein, jord og vann – altså det som ikke har sjel. Deretter kommer plantene som har evne til å ta til seg næring, så dyrene med samme egenskaper som planten, men også med muligheten til å sanse. På på toppen er mennesket som har alt, men i tillegg – og viktigst – har fornuft og evnen til tenkning. Denne egenskapen setter altså mennesket høyest i hierarkiet.

Med andre ord beskriver begrepet en kategorisering eller sortering som igjen henviser til en form for orden. Om ting ikke ordnes blir det kaos, og det er man som regel ikke tjent med. Man kan dermed si at hierarkiet som sosial struktur har sine fordeler i og med at det inngir en måte å skape oversiktlighet og forutsigbarhet for mennesket. Det ligger noe trygt i å vite hvor man har sin plass og hva ens oppgaver innebærer. Det stimulerer også en slags sosial trygghet i å vite hvilken gruppe eller sortering man befinner seg i.

Hierarkiet innebærer imidlertid kategorisering etter sosial rang og fremmer dermed ikke kvaliteten likeverdighet. Mennesker rangeres i forhold til hverandre: de som står lavest på rangstigen har minst innflytelse på avgjørelser – og visa versa. Avstanden mellom topp og bunn kan være stor. Dette skaper opplevelsen av å bli sett ned på, undervurdert, urettferdig behandlet osv, som igjen genererer mindreverd, skam og opprørstrang. Når denne situasjonen oppstår mellom leder og ansatte, blir arbeidsplassen dysfunksjonell, produksjonen går ned og klima utrivelig.

Platon er av samme oppfatning som Aristoteles og i tillegg hevder han at de som har den største innsikt er de som bør lede staten eller arbeidsplassen, om du vil. I dialogen ”Staten” understreker han at en leders sentrale funksjon er å være en ”hyrde” for fellesskapet. Denne hyrdefunksjonen består i å ta vare på eller ha omsorg for. (Gresk: Epimelia). Lederne i staten skal filosofer som innen de i høy alder får makten, har stiftet bekjentskap med alle sider av det praktiske liv. Den sanne ledelsen følger alene fornuftens bud. Dette er en veileders funksjon, og begrepet suppleres med ”Therapia” som i denne kontekst betyr en oppfordring til det enkelte samfunnsmedlem til å ta vare på seg selv.

Trump som president er et fint eksempel på at man hadde hatt godt av å se til antikkens idealer og forståelse av hierarkiet framfor løsninger vi benytter oss av i dag. Platon understreker betydningen av en bevissthet om, kunnskap om og forståelse av seg selv og sine egne beveggrunner som vei til frihet, sannhet, moral og gode lederegenskaper. Han oppfatter lidenskap og begjær som den største trussel for mennesket, fordi de leder inn til villfarelser (Tenk på Clinton!)

Grunnen til at Hierarki- tematikken både provoserer og utfordrer oss er at det på den ene siden ligger en fordel i at en stat, bedrift eller arbeidsplass ledes av det klokeste hodet og at arbeidsoppgaver blir delt etter evne til å utføre dem, på den annen side utfordrer denne ideen våre etiske retningslinjer om likeverd, frihet og brorskap.

Jeg tenker at grunnleggende er det ikke noe galt i at en arbeidsplass presenterer seg som hierarkisk, så lenge de som sitter på toppen regjerer med klokskap, generøsitet og ikke minst selvinnsikt: Som Sokrates sa: den som vet det rette, gjør det rette.

Det positive i et velfungerende jobb-hierarki er således fornøyde ansatte som kjenner sin plass, ikke i tvil om ansvaret/stillingen – og har tillit til at lederen og de andre ansatte har det slik, de også. De fleste kan svelge at noen over dem må ta beslutningene hvis de har tillit – og hvis de blir informert på en god måte. Hierarkiets beste verktøy i arbeidslivet er respekt, tydelighet og god kommunikasjon – men hierarkiets verste fiende er en autoritær leder, maktmisbruk og misbruk av posisjon.
Det er et system som er sårbart for menneskelig svikt og prisgitt at rett mann er på rett sted. Særlig på toppen.

Spørsmålet om hvor grensen går mellom hierarki og anarki er ikke lett å besvare. Mennesket har til alle tider ønsket å la seg lede, men på den andre siden har mennesket til alle tider vært i opprør mot å bli dirigert og tyrannisert. At folk reagerer negativt på begrepet hierarki kan ha sin årsak i at vi lever i en tid der gammeldagse begreper er veldig ”ut”, og ikke minst at begrepet gir ubehagelige assosiasjoner. Likevel tror jeg verken strukturen eller begrepet er passe`- tvert imot. Etter ”Guds død” er mennesket mer enn noen gang i behov av ledelse, struktur og orden. Kaoset som råder i verden har mye av sin årsak i land, stat og politikk drevet av tyranner uten verken klokskap, innsikt eller rettferdighet – eller som Platon sier ”omsorg for sjelen”. Han har tyranni som struktur på laveste skala på rangstigen. Intellektualitet på toppen. Dagens hierarkiske løsninger eller strukturer må gagne alle for å være godt, og det er her mange ledere mislykkes. Posisjon og ressurser forvaltes ikke på riktig måte. Som regel ligger vanskelighetene i kommunikasjonen nedover.

Konklusjonen må dermed bli, tror jeg at, en hierarkisk struktur på arbeidsplassen i disse dager kan være svært populært, men begrepet må redefineres og rollene utdypes og forklares. Den bedrift som gjør denne transformasjonen på en intelligent og god måte, vil lykkes.

Velkommen til vår praksis. Vi arbeider med deg som leder og hjelper deg til å lede dine ansatte som får dem til å yte sitt beste.